|
Så kommer vi til at jeg har 5 barn (for tiden). Alle lever i beste velgående (og som de kan slite støvler klær !). Den første er: Sofia, 16 år gammel – en egte ”flapper” 2. Peter Paul, han er 14 og en flink gutt må jeg si 3. Kolbein, 13 år og ditto ditto 4. Erik, 9 år og en veldig røver 5. Magda, hun er 1 1/2 år Så kommer vi til det vanskeligste: Jeg skal ikke oppholde mig særdeles ved de første 16 år – at gutten deres var et geni som burde ha god utdannelse, det var fatter og mutter klar over allerede i 78. Men så sendte de meg Trondhjems Tekniske Anstalt, hvor jeg kom i slett selskap og lærte å drikke øl på samfundet. Selv disse vanskelige omstendigheter var dog ikke istand til å overvinne min naturlige karakterfasthet, viljekraft m.m.m. således at jeg med glans besto min eksamen, jeg var egentlig den flinkeste elev i klassen, det vet dere like godt som jeg, men jeg har aldri likt å skyve meg frem, derfor lot jeg Samset og noen andre ta de beste karakterer. Efter land og ølmålingen i Stjørdalen reiste jeg til Kristiania sammen med Mosby og Donato Strøm; vi ble i byen et par dage – incognito naturligvis for å unngå officielle festligheter. Men private, sammen med nogen få utvalgte størrelser (både hrr`r og frk`r) jo såmend kunne dette hende. Etter altså å ha studert livet i hovedstaden en tid, reiste jeg hjem, Mosby og Donato holder vist på med galeien ennu. I Flekkefjord arbeidet jeg i 2 år, det var i jobbetiden. Før det var ganske slutt på dansen, reiste jeg ut til Mexico og landet i Mexico City med 13 gode pesos i lommen. Men dagen etter hadde jeg arbeid med Centralbanen så det gikk jo godt. I 7 år holdt jeg det gående fra tegner til residerende ingeniør i Tampico. Jeg bygget i den tiden adskillig bane. I en avdeling hadde jeg en fyldning på 320 000 cub. M. Den var fin da den var ferdig ! I 1906 reiste jeg til Cuba og fortsatte med banebygning, nu som chef. Senere veibygning og kloakanlæg i Havana. I 1910 fikk jeg kontrakten for alt granittmateriale til gatene i byen (som representant for et norsk selskap ) og reiste en snar tur hjem for å ordne detaljene.. Jeg traff Thane en dag utpå Drammensveien; men forøvrig var det ike tid til noen festligheter. Nu gikk alt bra, vi leverte stein i lange baner til Cubanerne. Før jeg tok fatt hadde amerikanerne hatt halve markedet, men deretter solgte de ikke en stein. Vi hadde en skibslast hver måned og ofte to – optil 4000 tons i en båt. Ialt ble det til omkring 10 millioner gatestein og 200 000 lin.m.kantsten. Krigen gjorde alt meget vanskelig, men litt etter litt overkom mine principaler disse og skibningen fortsattes. Ved siden herav fikk jeg også startet et selskap for bygning og drift av glassfabrikk i Havana; det tok lang tid , men i 1918 begyndte vi å anlegge fabrikken. Den ble ikke ferdig før krakket i sukker kom og etter å ha spandert over 700 000 dollars på den, er den nu gått under hammeren. Sic transit osv. Dette blir langt, men jeg er jo et overmåte interessant subjekt, synes jeg. Selv reiste jeg fra Cuba for å bosette meg her i landet. Jeg tok avskjed som agent og direktør for bedre å kunne ta opp min fremtids stilling som rentenist; men så kom det overmåte sure sukker krack i Cuba, og følgen er at jeg måtte ta avsked som rentenist (for en tid i allfall), så nå kan du finne meg hver dag over i Broadway 15, 16de etg., hvor jeg står ved et bord og tegner og regner akkurat som en annen ingeniør. Nu er vi så omtrent ferdige. Noen teknisk interesse har jeg ikke, så hvordan kan jeg ha noen utenfor ? Hvor intet er osv----. Det har vært formegen farten rundt fra sted til sted til jeg har kunnet få noen steds-interesse. I begynnelsen interesserte jeg mig meget for politikk nede i Havana, men som fremmed kunne jeg jo ikke delta og efter jeg kjendte sakene litt bedre, ville jeg jo ikke bli cubaner. Jeg må derfor si at min eneste interesse er barnene og deres utdannelse til gode borgere av den nation de slutter seg til. Deri – nemlig satsen-- gode borgere – inneholder hele min min filosofi og religion; at holde loven i ord og ånd med hele sin vilje – så har man gjort sin plikt her i livet. På veggen i min lille hybel her henger billedet av klassen 1897 og nu skal det bli hyggelig å få se festskriftet, fotografierne av vennene ” up to date ”. Håper at alle vil bli med der og at det har gått alle godt. Mine hjerteligste hilsener til alle sammen.
This site powered by The Next Generation of Genealogy Sitebuilding ©, written by Darrin Lythgoe 2001-2024. © 2024 - Kopiering, eller annen mangfoldiggjøring av opplysninger fra hele eller deler av materialet kan bare skje etter avtale med Morten Kjellesvig. | ||||||||||||||
