Leif og Bergliot Nielsen
Leif Nielsen 1908 - 1978
|
Bergliot Syvertsen
1906 - 1995
|
Leif var fire år da faren døde, og han måtte tidlig arbeide, først som visegutt fra han var 12 år, og han rakk ikke noe særlig skolegang da han måtte
arbeide, men ble utdannet baker med svennebrev fra Tønsberg 23. oktober 1928 der han gikk i lære hos baker Harald Halvorsen i Tønsberg. Dro på
hvalfangst i 1930, var ute et par sesonger med Sven Foyn Bruuns rederi som kokk. Leif leide antagelig de fleste lokalene som han drev bakeri i, først i
Storgata 3, eller 5, med utsalg på hjørnet, her drev han i hvert fall en periode under krigen, drev senere lenge i Tollbugata, man han eide bakerovnene.
Drev senere lite butikkutsalg i Stoltenberggata som han kjøpte av en danske som het Jørgensen. Her ble han kjent for sine gode eplekaker. Ca. 1960
overtok han bakerutsalg og bakeri etter baker Rabe. Dette var en liten kafeteria. Senere i øvre gate, og driften ble mer lønnsom. Han startet Le-Ni i
1946, og drev dette med stor suksess til det brant i 1959. Le-Ni var en av de første nyetableringene av dette slaget etter krigen og alle barna arbeidet
der.
Leif gikk konkurs ihvertfall en gang, men han reiste seg igjen og begynte på nytt. Den gang fikk en ikke starte på nytt før en hadde gjort opp for seg.
Han tjente nok ikke så mye penger på bakeridriften, men med oppstart av LE-NI tjente han gode penger. Etter at LE-NI brant ble det aldri det samme
igjen og Le-Ni ble solgt 1968-69 fordi tidene forandret seg, kravet om kveldsåpent og ølsalg var ikke det han hadde lyst til. Han kjøpte og startet
Klubbselskapet Storgaten 11, i 1960-61 og flyttet bakeridriften hit. Kjøpte senere Munkegata og bygget bakeri i bakgården med tilknytning til Storgaten 11.
økonomisk slet han med dette. Det var lite inntekter, selskapslokalet gikk ikke særlig godt og første etasjen var utleid til Amatørteateret med en dårlig
leieavtale. Storgata 11 ble solgt i 1980.
En periode bodde de i nærheten av Presterød skole, ved et sagbruk. I bakeridriften gikk det mange egg med i produksjonen. Han bestemte derfor at de
skulle ha høner og hadde det for seg at de møtte være frittgående. Det medførte selvfølgelig at eggene ikke alltid ble lagt i verpekassen, men ikke
sjelden ble sønnen Leif og datteren Ingerjohanne (Tutte) kommandert ut til å sanke egg som var lagt i den varme sagflisen. Disse eggene brukte han i
bakeriet. Hvorvidt faren reklamerte for at eggene kom fra miljøvennlige frittgående høns vites ikke.
Leif var veldig snill mot de som ikke hadde det så godt. Blant annet leverte han restene av bakervarene som ikke var solgt til barna som bodde på
barnehjemmet. Tiltross for at Leif ikke hadde særlig mye utdannelse lyktes han godt i livet og når han leste var det reiseskildringer. Han var stolt av sønnen
Leif kanskje også litt sjalu/misunnelig for at sønnen var kommet for lett til det, og at han fikk reise og se verden som han selv nok hadde hatt et
sterkt ønske om å selv få gjøre. En stor opplevelse var det når de besøkte sønnen Leif Jr. som var stasjonert i Nairobi der han fløy for SAS.
Første bilen fikk han kjøpt like etter krigen. Bilen, var en tysk "Støver". Leif ble Nordisk mester i roing i Gøteborg i sin ungdom.
Bergliot Nielsen
Bergliot tok middelskole ca. 1921, men grunnet nedgangstider fikk hun ikke arbeid i butikk slik hun ønsket. Fikk jobb på Smørfabrikken og arbeidet her
fram til 1929 da datteren ble født. Arbeidet senere i baker utsalget til Le-Ni i Storgata 7.
Søstrene Nielsen, fra venstre
Inger-Johanne (Tutte), Helga-
Marie, Kari og Anne.
|
Leif Nielsen ca. 1975
|
Leif Nielsen på laksefiske ca. 1975
|
Leif og Bergliot
mater duene på
Trafalgar Square
i 1951
|
This site powered by
©, written by Darrin Lythgoe 2001-2024.
© 2024 - Kopiering, eller annen mangfoldiggjøring av opplysninger fra hele eller deler av materialet kan bare skje etter
avtale med
Morten Kjellesvig.
