Omtale av Peder Kjellesvig i Flekkefjords historie

Peder Kjellesvig
Peder Kjellesvig
1835 - 1908

Sophie Sunde
Sophie Sunde 1841 - 1915
Peder født Tjellesvik tok navnet Kjellesvig etter at han flyttet til Flekkefjord, han var en fattig bondegutt fra Lund som kom til Flekkefjord i 1850-årene og arbeidet seg opp til å bli en holden mann. Han begynte med butikk i Dr. Krafts gate 8. Senere overtok han den store bygården og han var hele livet en aktiv lokalpolitiker for Venstre.

Bind 1, side 53 – BYEN OG MENNESKENE
Etter at det offentlige i 1837 gravde tre brannbrønner, ble de en slags samlingssteder. I Hollenderbyen ble en brønn gravd like utenfor – nåværende Fjellgaten 9 -, og det ble satt opp en pumpe der. En inntrengende bønn fra innbyggerne i Hollenderbyen om å få en ny vannpost, forfattet av Peder Kjellesvig, forteller litt om folkelivet rundt vannpumpen på følgende fornøyelige måte: ”Pumpen er læns! Således lyder det alminnelige råb hver formiddag heroppe i Hollenderbyen. Koner, jenter og børn kommer med sine pøser, bøtter og spand om morgenen for å hente vand til sin kaffe, og når de har slået sine knoger fordærvet med pumpestangen uden at kunne bringe den gjenstridige pumpe til at give vand fra seg, gå de trøstesløse bort med det nevnte udråb.” Ved middagstider kommer da Niels Christian med reb og stenger for at bringe den oppsætsige pumpe til respekt, og når han en stund har rumsteret i dens mave og givet den en slurk vand til at væde lepperne så lover den bot og bedring og gjør hva den kan resten for resten av dagen; men når den har sovet natten over, har den gjerne om morgenen glemt sine gode forsætter fra gårdsdagen.”


Dr. Kraft hadde vært distriktslege i Flekkefjord i over 30 år,og ønsket seg en legeassistent. Bystyret bevilget 120 spesiedaler i årslønn til en fattiglege, men det skjedde ikke uten motstand. En sterk fraksjon anført av Peder Kjellesvig, medlem av Fattigkommisjonen, kjempet innbitt for å få opphevet fattiglegeordningen fordi det førte til ekstrautgifter for fattigkassen. ”…den gamle Ordning var fuldt ut tilfredsstillende for de Fattige, for Fattigcommisionen og især for Byens Skatteydere…” hevdet Kjellesvig. Hvorfor skulle man nå betale for tjenester man kunne få utført gratis? Etter et par år sløyfet bystyret bevilgningene til fattiglegen.

Side 104. FORENINGS OG KULTURLIV.
I 1884 gikk O.C.Axelsen, Peder Kjellesvig og Hans S. Jacobsen inn i styret i en nyopprettet Flekkefjord Handelstands Forening som ble, som vi senere skal se, til et innflytelsesrikt kraftsentrum i byens økonomiske og politiske liv.

Side 144. EN BY I VEKST OG FORANDRING.
Grosserer Hans Nilsen Sunde (1803-78) eide fallrettighetene i Sundeelven og var en av grunnleggerne av Aarenes Garveri. Datteren , Sofie, ble gift med Peder Kjellesvig, hvis barn startet Kjellesvig & Co. Kjøpmenn som ikke hadde fått et bein innenfor garveriindustrien, kjøpte Flekkefjords Garveri i 1871. Garveriet ble reetablert som et aksjeselskap og aksjekapitalen var 15.000 spesiedaler, fordelt på 15 aksjonærer. Direktører var Flekkefjordskjøpmennene Peder Kjellesvig, Hans S. Jacobsen,og H. W. Schatteburg.

Side 173. Interessentene eller arbeidsgiverne var kjøpmenn, og enkelte av dem forsøkte å sikre seg arbeiderne som kunder. Under et direksjonsmøte i mai 1881 på Aarenes ble Peder Kjellesvig og Svend Hegland minnet om at man pleide ”at overlade til arbeidsfolkene selv at velge hos hvem av interessentene de trekker sin daglønn”. Dersom noen av arbeiderne bad om å få trekke sin lønn hos Kjellesvig og Hegland, hadde selskapet ingenting imot det. Men det ble understreket ”at man ingen accord har med folkene om at deres dagløn skal betales i varer. Det staar folkene frit for at kunne faa sin hele dagløn udbetalt contant”.

Side 190. Utdrag av register over skip tilført Flekkefjordsflåten i årene 1874 – 1895.
År Reder Type Skip Tonn Alder
1876 Peder Kjellesvig Galeas Elektra 113 0
1876 Rasmus Ingwardsen Bark Souvenir 472 0
1877 Rasmus Ingwardsen Bark Benguela 692 1
1877 Peder Kjellesvig Brigg Varnæs 278 7
1881 Peder Kjellesvig Galeas Sella 64 5
1883 Hans Chr.Sunde Skonnertskip Emil 242 60
1883 Rasmus Ingwardsen Bark Magdala 1172 15

Brigg ” Varnes”, bygget i Sundsvall i 1877. Innkjøpt hertil i 1877. Eiere var et partsrederi på 12 mann med Peder Kjellesvig og H.W. Schatteburg i spissen – fører var Edvard Tønnesen. Etter innberetnig fra konsulen i New York er ”bemeldte brig ”Varnæs” den 9. Mars 1884 abandoneret I Atlanterhavet”. Briggen mistet roret og lå lenge og drev i Atlanterhavet. Den kom med harpikslast fra Statene, og mannskapet kom tilbake til Amerika. Kilde: ”Grannen” Nr. 4. Desember 1942.

Side 196. De fleste av byens redere var parthavere, men enkelte inntar en mer dominerende posisjon enn andre. Navn knyttet til garveriene og den nye industri som skulle komme, går ofte igjen i de rederier vi kjenner eierinteressene: Peder Kjellesvig, Rasmus og Bernt Ingwardsen, Hans Christian Sunde bl. a. De var engasjert i skipsfart og rederivirksomhet, men de hadde alle en forretning som ble oppgitt som hovednæring. Peder Kjellesvig regnet seg først of fremst som kjøpmann, men oppgav i 1881 følgende ”Activa” utenom forretning og sjøbu: Part i rederiet ”Niord” og skipene ”Elektra”, ”Varnæs” og ”Sella”, to aksjer i ”Bjørgvin”, aksjer i Aarenes Interessentskab og Aaensire Laxefiskeri og en aksje i Samlaget.

Side 201. Sildefisket ved Island.

Fra Flekkefjord ble det i 1881 utrustet to galeaser og to jakter for å fiske og salte sild ved Island som innebar at man fortsatte å flytte etter silda. Forskjellen lå i at den lange ekspedisjonen krevde samarbeid og større investeringer. De fire skutene som deltok i ekspedisjonene til Island, var galeasene Elektra og Sella fra Flekkefjord, jakten Rosendal og Elvensire fra henholdsvis Hidra og Åna-Sira.. Elektra ble innkjøpt som nytt fartøy i 1876. Sella ble også anskaffet før Islandskompaniet ble stiftet, og den hadde også tidligere vært på fiske i fjerne farvann.. I juli 1880 ble den utklarert fra Flekkefjord med tønner og salt og satte kursen for Nordland med jakten Regine av Flekkefjord. Elektra ble også sendt til Nordland for å kjøpe sild før den ble klargjort for overfarten til Island. Begge skutene var eid av partsrederier med Peder Kjellesvig som korresponderende reder. Skutene var med andre ord selvstendige partrederier, og ikke en del av Islandskompaniet De aller fleste av parthaverne var kjøpmenn i Flekkefjord. Bak Islandskompaniet stod omtrent 30 mann, hjemmehørende i byen, på Hidra og Åna-Sira. Daglig leder var S. Hansen Sunde. Peder Kjellesvig var regnskapsfører. Islandsekspedisjonene ser ikke ut til å gi det store utbytte. Fisket var dårlig og silda av elendig kvalitet. De betydelige lån kompaniet måtte ta opp i sparebanken i januar og februar 1884, tyder på skrale inntekter. I januar mottok kompaniet et lån på 5.000 kroner, endossert av S. Hansen Sunde og Hans S. Jacobsen, og en måned senere ble et nytt lån innvilget, endossert av S. Hansen Sunde og Peder Kjellesvig. Gjelden ble ikke nedbetalt etter at fangsten ble solgt senere på året. Etter nok et mislykket fiske i 1884, ble kompaniet oppløst, alle eiendelene ble solgt på auksjon.

Side 216. De kjøpmennene som gikk i bresjen for lokal rutetrafikk på sjøen, skjelet nok ikke så lite til sin egen forretningsvirksomhet. Blant initiativtakerne og investorene i 1890-årene var Hans S. Jacobsen, O.C. Axelsen og Peder Kjellesvig. Samtlige var kjøpmenn som gikk offensivt til verks for å gjenerobre landdistriktene. Krambua ble utvidet til grossistforretning.

Side 222. Bilde av aksjebrev for Flekkefjords Garveri på Loga. Garveriet ble anlagt her i 1859, og denne aksjen som har tilhørt Peder Kjellesvig er fra 1872.

Side 278. Initiativ til kanalisering av Løgene, kostnadsregnet til 23.000 kroner. Flekkefjord fryktet at byen måtte bære det meste av kostnadene. Hva skal vi med dampskip til Lavoll? Spurte Peder Kjellesvig, sparemannen framfor noen. ”Spørg Gabriel Lavold om den Ting at fragte Stav til Byen og Mel derfra!. Han tager en Læst Stav langt oppe paa Odden, laster den i sin Baad, ror ut til Byen og lægger den ind i pen stabel paa Axelsens Søbod eller hvilkensomhelst anden Søbod for 10 – skriver ti – Øre. Hvem kan kjøpe Dampskib og sette det i Fart til Odden for denne Fragt med Tanke om Gevinst?” Men kanalen ble bygget med midler bevilget av Stortinget, fordi Løgene var den bekvemmeste og billigste transportvei for alle tyngre varer mellom Flekkefjord og Gyland, Bakke, Sirdalen, Lund og en del av Nes.

Side 309. BYENS SKOLEVESEN.

Under moderat motstand ble det utarbeidet en plan for kommunal middelskole i 1884. Peder Kjellesvig, anfører i motstandsleiren, var skeptisk til middelskolen av to grunner. For det første var han prinsipielt imot ”at Børn af de bedrestillede Borgere kan faa en videre Uddannelse enten på Borgerskolen eller på en Middelskole paa de andre Borgeres Bekostning”. Peder Kjellesvig bragte med andre ord til torgs de innvendinger mot delingen av skolevesenet i en skole for almuen og en for bedrestilte, som hadde ulmet siden borgerskolen ble startet. Borgerskolen hadde ikke indirekte virket gunstig på allmueskolen. Den hadde frembragt et skarpere og tydeligere skille mellom dem som var i stand til, og dem som ikke var i stand til å betale noe for barnas skolegang. Christoffer Seland (1839 – 1926) forteller i sine memoarer at borgerskolens barn bare var for de rike og fornemmes barn. Peder Kjellesvigs andre innvending var at middelskolen ville bli enda dyrere for kommunen enn borgerskolen.

Side 335. DE FATTIGE.

Foreningen for frivillig Fattigpleie kom i 1879. Peder Kjellesvig og fire andre borgere startet denne. Den hadde som formål å motarbeide betleriet, bidra med støtte til de virkelig trengende og skaffe arbeid til de arbeidsløse. Legatene økte i antall. Peder Kjellesvig skjenket i 1880 fattigvesenet 611 kroner og 4 øre, og rentene skulle deles ut til ”trengende og husarme i Flekkefjord by”.

Side 338 – 340. Når Peder Kjellesvig som mangeårig medlem av fattigkommisjonen, i 1895 var med og tok initiativ til privat fattigpleie, kan det tyde på at han ønsket at det offentliges engasjement skulle være begrenset. Peder Kjellesvig ledet det politiske urosenter. Kjellesvig var den konsekvente sparepolitiker. Han tordnet mot alt som smakte av nye skattebyrder. Mens byens øvrige kjøpmenn virket som en pressgruppe og medspiller i kommunens offensiv for å bygge ut kommunikasjonsnettet, talte Kjellesvig imot. Han var mot samlet formiddagsundervisning fordi det ville påføre både kommunen og den enkelte familie ekstrautgifter. Kjellesvig var en av de få som motarbeidet forslaget om å innføre middelskole. Middelskolen ville ifølge Kjellesvig bare forsterke en skoleordning som favoriserte de bedrestiltes barn. Peder Kjellesvig var ikke fører for en organisert gruppe, og ulike menn støttet hans sparepolitikk fra sak til sak. Et navn som ofte settes i forbindelse med Kjellesvig, er Hans S. Jacobsen. Begge havnet i partiet Venstre.

Side 345 – 347. Flekkefjord fikk sitt første politiske parti 24 september 1883 – Flekkefjords Venstreforening. Det første styret i foreningen besto av bl. a. Hans S. Jacobsen og Peder Kjellesvig og samtlige var blant byens driftigste og mest velstående kjøpmenn. Like etter ble Flekkefjords Grundlovsforening stiftet, (Høyre) Hvor bl. a. kjøpmann Rasmus Ingwardsen satt i styret. Hans sønns datter, Grethe, giftet seg med Herman Kjellesvig 15. Mai 1900. Menn som tilhørte samme sosiale sjikt, og som satt ved samme bord både i det offentlige og private liv, hadde politisk skilt lag. Til stortingsvalget i 1882 ble E. Didrichsen valgt med 103 stemmer, Peder Kjellesvig fikk 101. Til alles forbauselse stemte Didrichsen med det konservative mindretall mot riksrett, og Hans S, Jacobsen og Peder Kjellesvig skummet av raseri, og sendte et protesttelegram til Odeltingets president.

Side 377. FLEKKEFJORD ARBEIDERSAMFUNN.

I juli 1870 kom en forsamling av byens borgere sammen for å se om det var stemning for å stifte et arbeidersamfunn i byen. I denne komite var Peder Kjellesvig. ”Samfundets formål er at skaffe sine Medlemmer nyttig og forædlende Underholdning og et hyggelig Tilflugtsted, ligsom ogsaa at søge Utbredelse av Oplysning, Flid, Orden og Sædelighed blant dets Medlemmer”. Det skjedde et jevnt tilsig av medlemmer de første årene, I 1879 var medlemstallet kommet opp i 207. Handelsborger Peder Kjellesvig var formann i to perioder, 1876-78 og 1882-83.

Side 393. FLEKKEFJORD ANNO 1894.
Flekkefjord var ikke den samme by som 40-50 år tidligere. Beer-patrisiatet var gått i graven, og Anders Beers firma var oppløst. I Anders Beers herskapsbolig i Kirkegaten bodde Peder Kjellesvig. Kjellesvig satt i gode kår, men hadde ikke samme eksklusive stilling i bysamfunnet som Anders Beer. I likhet med O.C. Axelsen og Hans S. Jacobsen var Peder Kjellesvig innflytter fra en av nabobygdene. Starten på karrieren var krambuhandel i ”bakgatene”. De la seg opp penger ved å delta som interessenter i garverier og skip, rykket opp i byens overklasse og inntok patrisiernes hus i Kirkegaten og Strandgaten. Side 395. Bilde fra selskap på familien Kjellesvigs landsted ”Fagnatun” på Svege i 1910. Bind 2, side 19. 17. januar 1894 ble Flekkefjord telefonselskap stiftet med god støtte fra kommandogruppen i byens forretningsliv, bl.a. H. Chr. Sunde og Peder Kjellesvig. Side 21. Familie og venner av slekten til Hans Jacob Sunde samlet ca. 1895, deriblant Sofie og Peder Kjellesvig med sønnen Jens. Side 27. I begynnelsen av mars 1897 gikk det ut innbydelse til aksjetegning i ”Flekkefjords Handelsbank”. Innbyderne var bl.a. Hans S. Jacobsen og Peder Kjellesvig. Aksjekapitalen var satt til 200.000kr., fordelt på 1.000 aksjer. Aksjetegningen gikk imidlertid så tregt at planene om en privatbank ble oppgitt. Side 29. Fjellså Filtfabrikk. Bilde av fabrikken før brannen i 1905, med Peder Kjellesvig. I 1896 ble ”Den norske Filtfabrikk reist. Den ble anlagt på Fjellså for å kunne utnytte vannkraften fra Skolla. Initiativtakerne hørte hjemme i byen, kjøpmann Peder Kjellesvig, konsul Tollak Eyde og distriktslege Engvald Hansen. Fabrikken gikk bra og man utvidet fra tøfler til vanlig skotøy, samtidig som man utvidet aksjekapitalen fra 70.000 til 120.000 kroner. I 1899 var fabrikken rykket opp som en av distriktets største arbeidsplasser med en arbeidsstokk på 70 mann. 1885 ble det reist en trevarefabrikk på gården Fjellså. Fra først av ble det produsert pinnestoler og fiskegrinder. Peder Kjellesvig var fabrikkens disponent. Aksjekapitalen var på 5.000 kroner, fordelt 10 aksjer som var ”paa faa hender”. Produksjon av pinnestoler økte fra år til år, i 1888 3.317 stoler, i 1891 5.398. I 1896 ble driften utvidet ”betydelig”, og ny fabrikkbygning reist ved siden av den gamle. Flekkefjord Trevarefabrikk måtte innstille sin virksomhet i 1918, Senere overtok Flekkefjord Lærfabrikk lokalene. Side 44. Januar 1894 skriver avisen ”Agder”: ”Lørdag overraskedes vi sandelig ved en innbydelse til at være med og oprette et aktiebageri her i byen”. Bak bakeriet sto tre kjøpmenn: Peder Kjellesvig, Sivert Bakken og Hans Sivert Jacobsen. Side 69. I Flekkefjord var det firma som raget et godt stykke over de andre, O.C Axelsen, S.Samuelsen og Kjellesvig & Co. Kjellesvig & Co drev engros og detaljhandel i isenkram og jernvarer, alle slags bygningsartikler, dynamitt og krutt, malervarer og tauverk, steinredskaper og motorrekvista. Firmaet ble startet i 1897 av brødrene Jens og Herman Kjellesvig. I 1914 var 11 personer ansatt i forretningen, og firmaets reisende besøkte jevnlig ”hele strækningen mellem Kristiansand og Egersund”. Kjellesvig & Co var nærmest en fusjon av tre velrenommerte forretninger. Brødrene hadde overtatt faren, Peder Kjellesvigs svære forretning i Kirkegaten, tidligere Anders Beers residens. Dessuten overtok de jernvareforretningene til Hans S. Jacobsen og brødrene Eyde, slik at de ”allerede fra starten” var ”byens største” i sin bransje.(Agder nr. 12. 30.01 1997). Side 71. Veien fra høker til storkjøpmann gikk fra de trange og små gater i Hollenderbyen inne i byen og ut til Kirkegaten og Strandgaten. Denne paralellen mellom flytting og klatring opp mot toppen av kjøpmannshierarkiet kan vi følge gjennom hele forrige århundre. O.C Axelsens vei til toppen gikk fra Jansens krambu i Nygaten til Peder Nøklands mektige bygård i Strandgaten. Peder Kjellesvig begynte med bondehandel i Øvrebyen på hjørnet mellom Krafts gate og Fjellgaten. Kjellesvig var gift med datter av Elias Jacobsens halvsøster. Elias Jacobsen hadde kjøpt Anders Beers gamle residens i Kirkegaten. Peder Kjellesvig fikk en betydelig arv etter Elias Jacobsen, og blant annet ved noe uortodokse metoder fikk han kjøpt hele eiendommen i Kirkegaten. Her bygget han opp sitt imperium.

Side 183 Politikk.
I 1894 skulle det velges to medlemmer av formannskapet. Som andre kandidat foreslo Venstre Peder Kjellesvig, ” en saa god, gammel kommunemand, at nogen anbefaling vistnok er overflødig”.

Side 191 Ulike klikker.
O.C. Axelsen forsøkte å trekke fram venstrebedrifter som har slått feil. (Han var høiremann). Han nevner bl.a. : ”Filtfabrikken , startet av konsul Eyde og Kjellesvig, hele aktiekapitalen og mange penge udenom tabt”. Eksemplet var valgt med omhu, samtlige menn hørte eller hadde hørt hjemme i Venstre. Ser vi nærmere på venstrekretsen, finner vi Peder Kjellesvig og J.P.M. Eyde som interessenter og direktører i Aarenes Garveri. Men det var mange interesser, Peder Kjellesvig vaklet, sto det ene året oppført som Moderatenes kandidat ved valgene, men under stortingsvalget i 1906 på Venstres liste. Sparing, skillingskniperi ville noen si, hadde vært Kjellesvigs ledestjerne i hans lange karriere i kommunens tjeneste. Hans opprinnelige klare venstrestandpunkt rokket ikke ved denne grundholdningendersom partisyn og sparehensyn ikke gikk i hop.

Side 214 I 1906 ble det opprettet ble det opprettet en sykekasse på Aarenes Garveri. Flertallet i direksjonen, J.P.M. Eyde og Peder Kjellesvig, mente at på grunn av bedriftens store omfang burde de begynne å avsette penger til ”en Sygekasse for arbeiderne”. De foreslo at det hvert år ble avsatt ca. kr. 1000 inntil et beløp på 5000 kroner ble nådd.

Side 238-240 Privatbanken.
I 1922 ble det et run mot bankene, så Privatbanken så seg nødt til å be Norges Bank om hjelp. På en ekstraordinær generalforsamling august 1922 stilte den sittende direksjon sine plasser til disposisjon. Norges Bank skulle oppnevne banksjef og to av direktørene. Knud Aas Knudsen ble ny banksjef og de to direktører ble grosserer Herman Kjellesvig og tollkasserer H. T. Nygaard. Den rekonstruerte Privatbank skulle imidlertid ikke få noe langt liv. Banken måtte gå under offentlig administrasjon den 11. Juli 1927 og tre i likvidasjon året etter. Avviklingen gikk overmåte bra. Privatbanken ble ferdigavviklet i 1934 og ga det ”skandaløse resultat av 106,1 pct. dividende til uprioriterte kreditorer. Det var altså mildest talt en skandale at denne solvente bank ble truet over ende.” Privatbanken falt åpenbart som offer for etterkrigstidens tillitskrise. Banken falt på grunn av ”manglende tillit, manglende samhold,”kommenterte AGDER 4.02 1929, samt ”fra enkelte hold direkte motstrev.”

Side 266 I 1936 var det seks kjøpmenn som oppgav de solgte engros. Kjellesvig & Co. beskjeftiget 11 mann, og firmaets reisende besøkte strekningen Mandal-Sandnes. Virksomheten omfattet salg av blant annet jernvarer, sprengstoff,malervarer, tauverk og motorrekvisita.

(Artikkelen er noe forkortet og redigert av undertegnede)

Sønnene til Peder og Sophie.
Fra venstre rundt bordet, Harald f. 1866, Magne f. 1877, Ludvig
f. 1870, Jens f. 1868 og Herman f. 1875. De spiller Dritthus.
Maleriet bak er malt av Hans Dahl.
Sønnene til Peder og Sophie.
Fra venstre Magne, Herman og Ludvig, foran Harald og
Jens.
Peder og Sophie tatt i haven i Kirkegaten 22.
Peder og Sophie
i haven i Kirkegaten 22.




















This site powered by The Next Generation of Genealogy Sitebuilding ©, written by Darrin Lythgoe 2001-2017.

© 2017 - Kopiering, eller annen mangfoldiggjøring av opplysninger fra hele eller deler av materialet kan bare skje etter avtale med Morten Kjellesvig.