Gården Tjellesvik G. Nr. 13 i Lund kommune, Rogaland

I bygdeboken for Lund av Ingjald Mehus utgitt i 1987 er G. NR. 13 Tjellesvik beskrevet slik:
Tjellesvik er sikkert en gammel gård, ligger romslig og åpen ved en liten vik av Lundevannet.
Om gårdsnavnet kan enhver ha sine tanker, men jeg har intet forslag som jeg med overbevisning tør gå inn for.
Det er i grunnen ikke så mange severdigheter å stanse opp ved. I utmarken er en stein som kalles Skriversteinen, for her satt en sorenskriver og ført forhandlinger under en rettssak. Det kan være Michel Gundersen som i 1686 dømte i en odelssak på Tjellesvik.
En tvist om slått i utmarken ble løst den 7-7-1618 ved voldgiftsdom av sorenskriveren. Ved et av disse besøk kunne steinen ha fått sitt navn.
Noe utenom det vanlige er Fossvollen heime på gården. Her var åpen åker i sammenhengende 200 år.
Under et rundskue finnes alltid noe å stanse opp ved. I Badlunddalen vokste barlind engang, den er borte nå. På Tjørehei ble brent tjøre av feit fjellfuru. Skjevladalen minner oss om skav, som særlig i vårknipa måtte skaffes i store mengder.
Leikvodlen har en rik historie. Ungdom fra de spredde gardene måtte treffe sine jevnaldrende om avstanden var aldri så stor. Søndagen ville alle ha mest mulig fri og søkte da ut. Det var visse stevneplasser som hadde tradisjon, og her møttes ofte store flokker. Da ble det leik og gammen.
Badnakjelda lå ved den gamle husmannsplassen Ystemyr. Når skodda sto så tett at en kunne skjære i den, hørtes ofte barnegråt fra kjelda. Det er flere hundre år siden noen hentet vann der, og den holder på å gro igjen, men gråten er ikke slutt. Vi blir ved dette minnet om en gammel tragedie, en ulykke som ingen tåke kan skjule.
I Tjellesviks utmark ble tatt opp et misjonsstykke, 1 1/2 mål jord hvis avkastning skulle gå til misjonen. Arbeidet med dyrkingen ble ordnet som dugnad, hvor alle i grenden kunne være med.
I Tjellesvik er grunn jord, og den tåler ikke meget tørke. Fra gammelt har det vært vanninganlegg både i innmark og utmark. Noe tilsvarende finnes ikke andre steder i vårt distrikt.
I første halvdel av 1600-tallet ble Litlehei, Ystemyrog Stuhaug bygget og skilt fra hovedbrukene. Litlehei er g. nr. 14, Ystemyr ble tatt av felles mark og falt tilbake til gården. Stuhaug er br. nr. 6.
I 1624 holdtes skifte av gårdens innmark (se mer om dette senere). Den 10-1-1727 ble gjort avtale om et skifte i utmarken. Til da hadde alt vært felles, men nå ble man enige om at visse stykker skulle skilles ut fra fellesskapet og legges til det enkelte bruk. Sven Larsen Stuhaug var den første som hegnet inn sitt stykke, Lien.
Den 26-5-1769 ble hele utmarken skiftet, så hver visste hva han eide både slåttemark og beite. Siden er det rettet på skiftene ved underutskiftning som sluttet 4-8-1896.
Til Stuhaugbruket hørte en stampe, ellers hadde hver bonde sin kvern. Engang hørte støl og stølshus til gården, men det er lenge siden.
I Tjellesvik var folk bøkkere som ellers på strendene. Litt trevirke fra skogen har man årlig kunnet hente.
Gammel skyld 1 løp, 1 pd. smør. Gården står i den særstilling, der hvilte gammel utskyld på den. De betalte 1 geiteskinn til kongen og 1 geiteskinn til presteembedet.
Matrikkelkommisjonen 1668 skrev: Mindre god kornjord, men tilfredsstillende eng og utmark. Skogen gir brensel til eget bruk.
1723: Samme bilde. 1802: Fordelaktig beliggenhet. Verdi svarende til 600 spdl. pr. løp. Furuskogen er hogd ut.
1865: Oppmålt 51 1/2 mål åker og eng. Noe dyrkingsjord. Fra utslåttene kan hentes 68 skp. høy. Som hjelpefor brukes lauv,lyng og litt skav. Brensel finnes til gårdens bruk, men snaut om beite for husdyrene. Gården er lett i drift, og den er alminnelig levd. Markene er litt utsatt for sviing i tørre somre. Som en herlighet nevnesørretfiske.

1954: Oppmålt 46.4 mål åker og hagejord, 82.5 mål dyrket jord, 29.1 mål natureng, 23.7 mål kulturbeite. Gårdens skyld 13.41 mark.

This site powered by The Next Generation of Genealogy Sitebuilding ©, written by Darrin Lythgoe 2001-2018.

© 2018 - Kopiering, eller annen mangfoldiggjøring av opplysninger fra hele eller deler av materialet kan bare skje etter avtale med Morten Kjellesvig.